Hvordan bygge opp pensjon?
Ansvarsfraskrivelse:
Forsikringsportalen.no tilbyr som en service overfor brukerne en oversikt over pensjonsordningene i Norge. Merk at ordningen og regelerverket er under stadig endring og meget komplekst. I denne artikkelen har vi forsøkt å gi en oversikt, men vi fraskriver oss ansvaret hvis noe er feil. Forsikringsportalen.no fraskriver seg ethvert ansvar for dokumentenes innhold. (Forsikringsportalen skrev denne artikkelen 13/09, 2017)
3 nivåer
Pensjonssystemet er bygd opp av tre nivåer: Alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgiver og egen pensjonssparing.
- Folketrygden
- Pensjon fra arbeidsgiver (tjenestepensjon, fripolise, AFP)
- Egen sparing (IPA, Livrente, fond, bank, boligverdier)
Folketrygden
Folketrygden er den grunnleggende pensjonsordningen i Norge. Den omfatter alle som er bosatt i Norge. Hvor mye du får utbetalt i alderspensjon fra folketrygden kommer an på hvilken opptjening du har hatt gjennom ditt yrkesaktive arbeidliv og hvor mange år du har bodd i Norge. Merk at det er forskjellige regelverk som gjelder for ulike årskull.
Hvilke opptjeningsregler som gjelder for deg, avhenger av når du er født.
Er du født i 1963 eller senere? Du tjener opp alderspensjon etter nye opptjeningsregler. For hvert år med pensjonsopptjening bygger du opp en pensjonsbeholdning som blir avgjørende for størrelsen på alderspensjonen din. Opptjeningen baserer seg i hovedsak på pensjonsgivende inntekt:
- For hvert år du har pensjonsgivende inntekt legges 18,1 prosent av inntekten inn i pensjonsbeholdningen din. Du tjener opp til pensjon fra første krone.
- Dagpenger, uføretrygd, sykepenger , arbeidsavklaringspenger og omsorgslønn blir også regnet som pensjonsgivende inntekt.
- Du kan også få opptjening til pensjonsbeholdningen basert på førstegangstjeneste som ble påbegynt tidligst i 2010.
- Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.
- Du kan få pensjonsopptjening fram til og med året du fyller 75 år. Hvis du fylte 13 år i 2010 eller senere kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 17 år eller eldre i 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.
- Du kan maksimalt få en årlig pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 7,1 ganger grunnbeløpet (G), selv om du har opptjent pensjon på flere grunnlag.
Er du født i perioden 1954 – 1962? Du tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler. Er du født i 1954 får du for eksempel beregnet 9/10 av pensjonen din etter gamle regler og 1/10 etter nye. Er du født året etter, vil du få to tideler av pensjonen beregnet etter nye regler, og åtte tideler etter gamle regler, og så videre. Er du født i 1962 får du beregnet 1/10 av pensjonen din etter gamle regler og 9/10 etter nye. Det nye regelverket blir gradvis innfaset med en tiendedel for vært årskull fram til reglene er helt innført.
Er du født før 1954? Du tjener opp alderspensjon etter gamle opptjeningsregler.Opptjeningen baserer seg i hovedsak på pensjonsgivende inntekt og botid, hvor de 20 beste inntektsårene dine avgjør hvor stor pensjonen din blir. Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom pensjonspoeng. Du må ha hatt inntekt over folketrygdens grunnbeløp (G) i et kalenderår for å få pensjonspoeng. Du kan få pensjonsopptjening helt fram til du fyller 75 år.
Pensjon fra arbeidsgiver
AFP = Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Offentlig AFP er en tidligpensjonsordning for personer som arbeider innenfor offentlig sektor og er medlemmer i Statens pensjonskasse, KLP, kommunale pensjonskasser eller andre kommunale pensjonsordninger som administreres av forsikringsselskaper.
Tjenestepensjon = Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold. Alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, er omfattet av en tjenestepensjonsordning.
Fripolise = En fripolise er oppspart pensjon fra tidligere arbeidsforhold, hvor du har hatt en ytelsespensjon. Har du byttet jobb en eller flere ganger har du helt sikkert en fripolise eller flere. Du får en fripolise eller et pensjonskapitalbevis når du bytter jobb. Dine fripoliser blir utbetalt når du blir pensjonist, i tillegg til pensjon fra folketrygden og andre pensjonsordninger du har. Du kan velge å endre til en fripolise med investeringsvalg. Ved å flytte fripolisenen til den pensjonsprofilen som passer for deg kan du selv være med å påvirke avkastningen på fripolisen.
Egen sparing
Egen sparing kan også være en del av pensjonen din. Dette vil komme i tillegg til andre utbetalinger når du blir pensjonist. Det finnes ulike måter å spare på og ulike spareprodukter som er tilrettelagt for pensjonssparing. Her må du selv sette deg inn i hva som passer best for deg. Eksempler kan være ulike løsninger som IPS (individuell pensjonssparing), innbetaling av fast beløp på en pensjonskonto og nedbetaling av lån på egen bolig.
Visste du at
- Du kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du har tilstrekkelig høy opptjening.
- Du får høyere årlig alderspensjon jo lenger du venter med å ta den ut.
- Alderspensjonen din blir justert i forhold til forventet levealder i befolkningen.
- Du kan fritt kombinere arbeid og alderspensjon uten at pensjonen din blir redusert.
Våre artikler om pensjonssparing
Slik kan du ha 5 millioner på konto når du blir 67 år
Slik kan du ha 5 millioner på konto når du blir 67 år Oppskriften på hvordan du kan ha 5 millioner på konto etter 67 år er enkel. Hvis vi legger til grunn at du begynner å spare kr 1310,- hver måned fra du er 25 år og klarer å velge et aksjefond som gir en...
Hvilket aksjefond skal du velge å spare i?
Hvilket aksjefond skal du velge å spare i? Bak aktivt forvaltede aksjefond sitter det godt betalte forvaltere. Men å finne gode fond er ikke alltid like lett. Det er ikke uten grunn at man sier at en gjeng sjimpanser bevæpnet med dagens næringsliv og...
Pensjonssparing for unge med boliglån?
Er pensjonssparing riktig for unge med boliglån? Du hører det sikkert igjen og igjen, fra både foreldre og besteforeldre, maset om pensjonssparing. Men er du ung og betaler ned på boliglånet, så kan du slippe å ha dårlig samvittighet selv om du ikke...